Tanker fra praksis..

Spurte Dr. Harison i dag om hvordan det kom til å gå med den lille jentebabyen som ble født med vannhode (se forrige blogg), og om det stemte at det ikke ble utført operasjon før babyen er 6 måneder. Jeg hadde tenkt en del på dette, da det virket risikabelt å vente så lenge med å gjøre noe. Dr. Harison fortalte at problemet var at foreldrene/familien ikke hadde råd til å betale for operasjonen/utstyr.. Andranomadio (sykehuset vi har praksis på) har heller ikke det utstyret som trengtes for å utføre operasjonen, samt at de heller ikke har økonomi til å hjelpe til ved denne operasjonen. Dr. Harison kunne fortelle at det var mulighet for å gjøre den nødvendige operasjonen på et sykehus i Tana (Antananarivo), men siden familien ikke hadde råd, ville det heller ikke skje noe..

Vi kom med forslag at vi kunne hjelpe til med en sum penger for å sette i gang operasjons – prosessen. Dr. Harison ble takknemlig for denne muligheten, og kunne forsikre seg om at pengene vil bli brukt på det utstyret som må brukes til denne operasjonen. Det operasjonen går ut på er å operere en shunt (tynn slange med ventil) som går fra en av hjerneventriklene til bukhulen, hvor den overflødige væsken havner, og shunten utjevner trykket.

Vi har bestemt oss for å gi 500 000 ariary som tilsvarer ca 1500 kr. For disse pengene kan vi hjelpe den lille jenta til en bedre start på livet. Kirurgene her tjener ca 400 000 ariary (1200 kr.) i måneden, så det sier noe om hvor mye penger dette er for en fattig familie på Madagaskar.. Dr. Harison kom til oss i kveld og fikk med seg pengene og et brev fra oss, som han skal levere til moren når hun kommer til sykehuset i morgen. Familien vet ikke at de får hjelp enda, så vi er spent på å høre hvordan hjelpen blir tatt i mot. Kirken skal samle inn kollekt til den lille familien, det vil gå med til å betale kjøring til Tana. Dr. Harison har kontaktet kollegaen i Tana som skal utføre operasjonen, slik at de er klare til å ta i mot babyen. Det er ikke viljen til å hjelpe det står på, men økonomien er styrende..

Vi har pratet mye om hvordan kan vi hjelpe? Hvem skal vi hjelpe? Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan hjelpe noen. Jeg føler at det er en riktig avgjørelse å hjelpe denne nyfødte babyen, da de fleste spedbarn som blir født med vannhode, vil vokse og utvikle seg forholdsvis normalt dersom de får rask behandling!

Vi vet ikke hva som hadde skjedd hvis ikke vi hadde bidratt ved dette tilfellet, men nå kan vi ved tett dialog med Dr. Harison følge med på hvordan operasjonen går og hvordan det går videre med den lille jentebabyen. Hva er vel 1500 kroner for oss, i forhold til et forhåpentligvis godt liv for den lille? Vi møter dilemmaer og inntrykk her hver eneste dag, og det er mange følelser og tanker som surrer i hodet..

"Jordmora" :)

Spinalanestesi :)

Fine dager i Antsirabe :)

På fredag jobbet Gholli og jeg sammen på kir. avd. Vi starter dagen med å gå legevisitt med Dr. Harison. Når vi var ferdig med jobben på kir. avd., ble vi med på en hernia – operasjon av en liten baby på ca 1 år. Så var vi med på en amputasjon av legg på en mann i 50 – årene, Ingrid assisterte ved operasjonen. Grunnen til at de måtte amputere beinet, var at han hadde en svulst under foten som var like stor som selve foten, og den så virkelig ikke bra ut, og det luktet veldig spesielt. Pasienten hadde da gått med denne tumoren ett år, kanskje lenger for alt vi vet.. Det var en tøff operasjon å se på… På slutten av operasjonen, ble jeg og Gholli hentet til den andre operasjonsstuen for å se en baby som kom til verden ved keisersnitt, babyen hadde vannhode. Vannhodet oppstår når hulrommene i hjernen fylles med for mye hjernevæske og er en medfødt feil, men Dr. Harison fortalte at operasjon kan gjøres når babyen er 6 måneder. Gholli fikk tørke og kle på babyen :) Krysser fingre & tær for at det går bra med den lille jentebabyen!

Denne helgen har vi kost oss: spiste gassisk mat på fredag og spilt en time tennis med Pascal (tennislærer). På lørdag var vi med på gospelkonsert med Tana Gospel Choir, de var kjempeflinke!! Det var flere hundre som var kommet for å høre på :) På kvelden spiste vi på kinesisk restaurant, maten var veldig god. Gunnar spanderte middagen på oss, det var hyggelig :) På søndag gikk Gholli, Ingrid og jeg bort på ”Hotel Des Thermes” og solte oss en times tid og spiste lunsj der. Vi har jobbet veldig bra med eksamen vår også! :)

I dag har jeg satt spinalanestesi! Jeg fikk god oppfølging/opplæring av anestesisykepleier Tantely. Det var en uvant følelse å sette inn nålen, den er hard å sette inn, og man kjenner at nålen perforerer vevet. Men det gikk bra og jeg kom inn i spinalkanalen, det ser man når det kommer klar væske ut fra mandrengen. Dette var en kvinne som skulle fjerne livmoren vaginalt. Så kom det inn en pasient som hadde et stort og vondt kne. Jeg fikk gjøre en punksjon i kneet, for å se om det var væske eller blod som hadde samlet seg opp. Det kom blod da jeg aspirerte, så det var et hematom, og dette var veldig smertefullt.

Så fikk Gunnar og jeg være med på en fødsel! Jeg fikk assistere jordmor Rasoa, og i dag var det en liten gutt som kom til verden :) Han veide 3 kg og var 49 cm lang. Jeg fikk klippe navlestrengen, tørke babyen, sette vitamin – K injeksjon og kle på babyen. Jeg synes det er helt fantastisk å få jobbe så tett sammen med jordmoren, hun er veldig dyktig og ivrig på å lære bort. Jeg har hatt jordmor i tankene, men her på Madagaskar har det virkelig fått meg til å ønske å bli det en vakker dag :) Kanskje jeg har fått jordmor – kallet mitt her? :)

Salama tompko :)

Her i Antsirabe har vi fått våre daglige rutiner med praksis på sykehuset og jobbing med bacheloroppgaven. Vi er godt i gang med eksamensskriving og det er spennende å få skrive om erfaringer fra praksis og observere (og sammenligne) hvordan sykepleierne og legene her på Madagaskar utøver sin rolle som helsepersonell. De første ukene i praksis var vi kun på operasjonsstuen, hvor vi virkelig har fått utfordret oss selv! Nå bytter vi på å være to og to på kirurgisk avdeling og på operasjonsstuen. På kirurgisk avdeling måler vi blodtrykk og puls, steller operasjonssår, samt sår forårsaket av ulykker, fjerner suturer (sting) og bandasjerer. Har stelt sår på bl.a. en mann som har kvestet hånden sin stygt i en arbeidsulykke og en annen mann som hadde blitt stukket ned med kniv i magen. Det er spennende og utfordrene å jobbe i avdelingen i forhold til språk og kultur, men også i forhold til tilgang på utstyr . Vi forsøker å jobbe så sterilt som mulig, og gjøre så godt vi kan ut i fra de forholdene vi jobber ut i fra. Det å være i kontakt med pasientene liker jeg veldig godt, selv om vi ikke kan forstå hverandres språk, så kommer vi langt på vei med noen gassiske gloser, og omsorg for den andre. På avdelingen vi jobber på er det plass til 6 – 8 pasienter + seks enkeltrom som har bibelske navn: Galilia, Siloana, Kapernaomy, Betesda, Gileada og Balsama :)

På tirsdag fikk vi være med psykiatrisk sykepleier Nora (som har reist og jobbet på Madagaskar siden 1968) til en psykiatrisk institusjon ca 10 minutter fra der vi bor. Vi fikk være med på andakt sammen med pasienter og pårørende. Det var opplesning fra bibelen og flerstemt salmesang. Etter en times tid gikk ti av de ansatte (behandlere på institusjonen) for å skifte til hvit kjortel, og kom så ut med bønn. De fortsatte så med ”ånde-/djevelutdrivelse”, hvor de gikk mot folkene og ropte ut bønner og gestikulerte med armene mot oss. Det var ganske sterkt og spesielt å se på. Etterpå kunne de som ønsket det, bli bedt for av behandlerne, i mens det ble sunget på en salme. På slutten tar en av behandlerne ordet, og forteller oss om institusjonen og takker oss så mye for at vi var med på andakten. Nora oversatte fra gassisk for oss underveis, og avsluttet med å si noen ord om hvem vi var og takket for at vi fikk være med. Dette var en veldig interessant opplevelse å få være med på!

På denne institusjonen bor det 80 psykisk syke og pårørende bor sammen med dem. Pasientene får ikke medikamentell behandling, kun miljøterapi. Det ble fortalt at det kom syke fra hele Madagaskar, og av og til fra Afrika. Noen av pasientene hadde lenker rundt føttene og armene. Det var litt spesielt å se..

I dag fikk jeg være med å assistere som ”jordmor” ved en fødsel! Det var veldig spennende og rørende :) Det var en nydelig liten jentebaby på 3500 gram, som kom til verden i dag. Jeg fikk hjelpe til med å tørke av babyen og kle på tøy :) Spurte om å få ta noen bilder av den lille, og jordmoren spurte meg om moren kunne få bilder av babyen sin. Jeg lovte at jeg skulle få fremkalt bildene, så etter praksisen fikk jeg ordnet det. Gikk tilbake til sykehuset med bilder og en liten gave til, moren ble veldig glad :)

Veloma tompko :)

Påskefest i Antsirabe

Bilde fra innsjøen vi syklet til i dag :)

Påsken i Antsirabe

På skjærtorsdag var vi på gospel konsert på kvelden. Rundt 25 ungdommer (med band og dirigent) som sang gassiske og engelske gospelsanger, de var kjempeflinke!! Det er full påskefest her i Antsirabe, med masse høy musikk, boder langs gatene hvor man kan få kjøpt alt fra sukkerspinn, partyhatter, drikke og nøtter. Det er et lite tivoli rett ved der vi bor, med pariserhjul (som ser en smule falleferdige ut) og musikk på full guffe, så det er umulig å høre hva noen sier. Det må være tusenvis av folk her i Antsirabe nå, gatene er fyllt med folk, så påskefeiringen blir tatt på alvor her:) På langfredag var vi på kveldsmesse på den lutherske kirken i Antsirabe, greit å få med seg litt kultur:)

I dag leide Gholli, Ingrid og jeg sykler like ved der vi bor. Leide syklene for en halv dag, kostet 15 000 ariari (45 kroner). Syklet sammen med to tyske studenter på vår alder, Laura og Tobias. Veldig koselige:) Syklet til en innsjø ca 7 km fra der vi bor, en kjempefin tur, hvor vi fikk se den fine naturen i Antsirabe:) Deilig å komme seg litt bort fra musikkstøy og tjas & mas. Tok en lunsjpause ved innsjøen,var veldig fint der. Sykkelturen varte i ca 3 timer, helt passe, for det er ganske varmt å sykle i stekende sol (ca 30grader)! I kveld skal vi ut og spise sammen med Laura og Tobias, de reiser til Antananarivo i morgen.

Jeg har forsøkt å legge ut bilder her på bloggen, men uten hell, så jeg får prøve videre:)

Veloma tompko:)