Salama tompko :)

Her i Antsirabe har vi fått våre daglige rutiner med praksis på sykehuset og jobbing med bacheloroppgaven. Vi er godt i gang med eksamensskriving og det er spennende å få skrive om erfaringer fra praksis og observere (og sammenligne) hvordan sykepleierne og legene her på Madagaskar utøver sin rolle som helsepersonell. De første ukene i praksis var vi kun på operasjonsstuen, hvor vi virkelig har fått utfordret oss selv! Nå bytter vi på å være to og to på kirurgisk avdeling og på operasjonsstuen. På kirurgisk avdeling måler vi blodtrykk og puls, steller operasjonssår, samt sår forårsaket av ulykker, fjerner suturer (sting) og bandasjerer. Har stelt sår på bl.a. en mann som har kvestet hånden sin stygt i en arbeidsulykke og en annen mann som hadde blitt stukket ned med kniv i magen. Det er spennende og utfordrene å jobbe i avdelingen i forhold til språk og kultur, men også i forhold til tilgang på utstyr . Vi forsøker å jobbe så sterilt som mulig, og gjøre så godt vi kan ut i fra de forholdene vi jobber ut i fra. Det å være i kontakt med pasientene liker jeg veldig godt, selv om vi ikke kan forstå hverandres språk, så kommer vi langt på vei med noen gassiske gloser, og omsorg for den andre. På avdelingen vi jobber på er det plass til 6 – 8 pasienter + seks enkeltrom som har bibelske navn: Galilia, Siloana, Kapernaomy, Betesda, Gileada og Balsama :)

På tirsdag fikk vi være med psykiatrisk sykepleier Nora (som har reist og jobbet på Madagaskar siden 1968) til en psykiatrisk institusjon ca 10 minutter fra der vi bor. Vi fikk være med på andakt sammen med pasienter og pårørende. Det var opplesning fra bibelen og flerstemt salmesang. Etter en times tid gikk ti av de ansatte (behandlere på institusjonen) for å skifte til hvit kjortel, og kom så ut med bønn. De fortsatte så med ”ånde-/djevelutdrivelse”, hvor de gikk mot folkene og ropte ut bønner og gestikulerte med armene mot oss. Det var ganske sterkt og spesielt å se på. Etterpå kunne de som ønsket det, bli bedt for av behandlerne, i mens det ble sunget på en salme. På slutten tar en av behandlerne ordet, og forteller oss om institusjonen og takker oss så mye for at vi var med på andakten. Nora oversatte fra gassisk for oss underveis, og avsluttet med å si noen ord om hvem vi var og takket for at vi fikk være med. Dette var en veldig interessant opplevelse å få være med på!

På denne institusjonen bor det 80 psykisk syke og pårørende bor sammen med dem. Pasientene får ikke medikamentell behandling, kun miljøterapi. Det ble fortalt at det kom syke fra hele Madagaskar, og av og til fra Afrika. Noen av pasientene hadde lenker rundt føttene og armene. Det var litt spesielt å se..

I dag fikk jeg være med å assistere som ”jordmor” ved en fødsel! Det var veldig spennende og rørende :) Det var en nydelig liten jentebaby på 3500 gram, som kom til verden i dag. Jeg fikk hjelpe til med å tørke av babyen og kle på tøy :) Spurte om å få ta noen bilder av den lille, og jordmoren spurte meg om moren kunne få bilder av babyen sin. Jeg lovte at jeg skulle få fremkalt bildene, så etter praksisen fikk jeg ordnet det. Gikk tilbake til sykehuset med bilder og en liten gave til, moren ble veldig glad :)

Veloma tompko :)